Hva er løsepengevirus?

Løsepengevirus finnes i to hovedformer: krypteringsvirus og låsevirus, som videre deles inn i flere undertyper.

Krypteringsvirus
I et krypteringsvirusangrep krypterer angriperen offerets sensitive data eller filer, slik at de ikke kan åpnes med mindre løsepengene betales. I teorien gir angriperen fra seg en dekrypteringsnøkkel som gir tilgang til filer eller data etter at løsepengene er betalt, men det finnes ingen garanti. Mange organisasjoner har mistet permanent tilgang til filene sine selv etter å ha betalt løsepengene.

Låsevirus
I et låsevirusangrep sperrer angripere offeret ute fra enheten deres og viser en løsepengebeskjed på skjermen med instruksjoner om hvordan løsepengene kan betales for å gjenopprette tilgangen. Denne formen for løsepengevirus involverer vanligvis ikke kryptering, så når offeret får tilbake tilgang til enheten, forblir sensitive filer og data intakte. Låsevirus brukes ofte på mobile enheter.

Disse to hovedtypene av løsepengevirus deles inn i følgende undertyper:

Skremmevare
Skremmevare bruker frykt for å få folk til å betale løsepenger. I denne typen cyberangrep, utgir angriperne seg for å være en rettshåndhevende myndighet og sender en melding til offeret der de anklager dem for en forbrytelse og krever en bot.

Doxware
I Doxware stjeler dårlige aktører personlige opplysninger og truer med å avsløre dem offentlig hvis det ikke betales løsepenger.

Dobbelt utpressingsløsepengevirus
I dobbelt utpressingsløsepengevirus krypterer angripere ikke bare filer, men stjeler også sensitive data og truer med å offentliggjøre dem hvis løsepengene ikke betales.

Slettevirus
Slettevirus truer med å ødelegge offerets data hvis løsepengene ikke betales.

De fleste løsepengevirusangrep følger en prosess i tre steg.

1. Få tilgang
Angripere bruker ulike metoder for å få tilgang til en bedrifts sensitive data. En av de vanligste metodene er phishing, der nettkriminelle bruker e-post, tekstmeldinger eller telefonsamtaler for å lure folk til å oppgi påloggingsinformasjon eller laste ned skadelig programvare. Angripere retter seg også mot ansatte og andre brukere med ondsinnede nettsteder som bruker det som kalles et utnyttelsessett, for automatisk å laste ned og installere skadelig programvare på offerets enhet.

2. Krypter data
Når løsepengevirusangriperne får tilgang til de sensitive dataene, kopierer de dem og ødelegger den originale filen sammen med eventuelle sikkerhetskopier de har hatt tilgang til. Deretter krypterer de kopien og lager en dekrypteringsnøkkel.

3. Krev løsepenger
Etter å ha gjort dataene utilgjengelige, sender løsepengeviruset en melding via en varslingsboks som forklarer at dataene er kryptert og ber om penger, vanligvis i kryptovaluta, i bytte mot dekrypteringsnøkkelen. Angriperne bak disse angrepene kan også true med å offentliggjøre dataene hvis offeret nekter å betale.

Utover den umiddelbare forstyrrelsen av driften, kan konsekvensene av et løsepengevirusangrep inkludere betydelige økonomiske tap, omdømmeskader og langsiktige operasjonelle utfordringer.

Økonomiske konsekvenser
Kostnaden for å betale løsepenger kan være betydelig, ofte flere millioner dollar, og det finnes ingen garanti for at angriperne vil gi dekrypteringsnøkkelen eller at den vil fungere som den skal.

Selv når organisasjoner nekter å betale løsepengene, kan det fortsatt medføre store økonomiske kostnader. Avbruddet forårsaket av et løsepengevirusangrep kan føre til langvarig nedetid, noe som påvirker produktiviteten og potensielt resulterer i tapt inntekt. Gjenoppretting etter et angrep medfører tilleggskostnader, inkludert kostnader for rettsmedisinske undersøkelser, juridiske gebyrer og investeringer i forbedrede sikkerhetstiltak.

Omdømmeskade
Kunder og partnere kan miste tilliten til en bedrift som har blitt kompromittert, noe som kan føre til en nedgang i kundelojalitet og potensielt tap av fremtidig virksomhet. Høyt profilerte angrep tiltrekker ofte medieoppmerksomhet, noe som kan skade bedriftens omdømme og merkevareimage.

Driftsutfordringer
Selv med sikkerhetskopier er det en risiko for tap av data eller skade, noe som kan påvirke forretningskontinuitet og driftseffektivitet. Virksomheter kan også møte juridiske og forskriftsmessige regler for å ikke beskytte sensitive data, spesielt hvis de er underlagt regler for databeskyttelse som EUs personvernforordning (GDPR) i EU eller California Consumer Privacy Act.

Mange av de mest høyt profilerte menneskestyrte løsepengevirusangrepene utføres av løsepengevirusgrupper, som opererer med en løsepengevirus-som-en-tjeneste forretningsmodell.

 

• Siden det oppsto i 2019, har LockBit rettet seg mot ulike sektorer, inkludert finanstjenester, helsetjenester og produksjon. Dette løsepengeviruset er kjent for sin evne til å overføre seg selv i nettverk, noe som gjør det spesielt farlig. LockBits samarbeidspartnere har stått bak flere høyt profilerte angrep, der de bruker avanserte teknikker for å kryptere data og kreve løsepenger. 
• BlackByte sine angrep innebærer ofte dobbelt utpressing, der nettkriminelle krypterer og stjeler data, og truer med å publisere de stjålne dataene hvis løsepengene ikke betales. Dette løsepengeviruset har blitt brukt til å rette angrep mot kritiske infrastruktursektorer, inkludert offentlig sektor og finansielle tjenester.
• Gruppen bak løsepengeviruset Hive, som var aktive mellom juni 2021 og januar 2023, benyttet dobbelt utpressing og rettet seg vanligvis mot offentlige institusjoner og kritisk infrastruktur, inkludert helsevesenet. I en betydelig seier mot cyberkriminalitet infiltrerte FBI Hive sitt nettverk i 2022, og fanget dekrypteringsnøkler, noe som forhindret krav om over 130 millioner USD i løsepenger. 
• Løsepengeviruset Akira er en avansert skadelig programvare som har vært aktiv siden tidlig i 2023 og er rettet mot både Windows- og Linux-systemer. Angripere bruker Akira for å få første tilgang gjennom sårbarheter i VPN-tjenester, spesielt de som ikke har godkjenning med flere faktorer. Siden det dukket opp, har Akira påvirket over 250 organisasjoner og krevd omtrent 42 millioner USD i løsepenger.

 

Hvis du blir offer for et løsepengevirusangrep, finnes det alternativer for regress og fjerning.

Isoler de infiserte dataene
Så snart du kan, bør du isolere de kompromitterte dataene for å hindre at løsepengeviruset sprer seg til andre områder av nettverket.

Kjør et antivirusprogram
Når du har isolert infiserte systemer, kan du bruke et program for beskyttelse mot skadelig programvare til å fjerne løsepengeviruset.

Dekrypter filer eller gjenopprett sikkerhetskopier
Hvis det er mulig, kan du bruke dekrypteringsverktøy fra politimyndigheter eller sikkerhetsforskere til å dekryptere filer uten å betale løsepengene. Hvis dekryptering ikke er mulig, gjenoppretter du filer fra sikkerhetskopiene.

Rapporter angrepet
Kontakt lokale eller nasjonale rettshåndhevende myndigheter for å melde angrepet. I USA er dette ditt lokale feltkontor for FBI,  IC3 eller Secret Service. Selv om dette sannsynligvis ikke løser de umiddelbare problemene, er det likevel viktig, da disse myndighetene aktivt sporer og overvåker ulike angrep. Å gi dem detaljer om din erfaring kan være nyttig i deres arbeid med å finne og tiltale en cyberkriminell eller en gruppe cyberkriminelle.

Vær forsiktig med å betale løsepenger
Selv om det kan være fristende å betale løsepengene, finnes det ingen garanti for at nettkriminelle vil holde sitt løfte og gi deg tilgang til dataene. Sikkerhetseksperter og rettshåndhevende myndigheter anbefaler ikke at ofre for løsepengevirus betaler løsepengene, da dette vil kunne gjøre dem mer utsatt for fremtidige trusler og samtidig aktivt støtte kriminell virksomhet.

Sikkerhetsforskere forventer at løsepengevirus vil fortsette å vokse i frekvens og kompleksitet i løpet av de kommende årene. Fremskritt innen kunstig intelligens gjør det enklere for nettkriminelle å automatisere og forbedre løsepengeviruset raskt. Og flere personer med begrensede tekniske ferdigheter får tilgang til spillet fordi de kan kjøpe ai-drevne løsepengevirusverktøy på det mørke nettet eller samarbeide med en organisasjon som bruker løsepengevirus som en tjeneste.

Større, mer sofistikerte nettkriminelle organisasjoner, inkludert statlige aktører, retter også i økende grad angrep mot kritisk infrastruktur og forsyningskjeder, noe som fører til betydelige forstyrrelser i kommunale og forretningsdrifter. Disse aktørene retter ofte angrep mot myndigheter, transportsystemer og helseorganisasjoner med mål om å lamme tjenestene.

For å motvirke disse utviklende truslene, tar organisasjoner i bruk kunstig intelligens for cybersikkerhet for å hjelpe dem med å oppdage og svare på løsepengevirusangrep raskt og effektivt. Disse teknologiene analyserer store mengder data for å identifisere mønstre og avvik som kan indikere et løsepengevirusangrep. Mange av disse løsningene kan også automatisk svare på oppdagede trusler, noe som reduserer tiden det tar å redusere et angrep.

Zero-Trust-sikkerhetsmodellen får også trekk som en metode for å forbedre cybersikkerheten og begrense spredning av løsepengevirus og andre skadelige aktiviteter.